Bloggarkiver

Kabel-tv-operatører kan lære av mediehusene

I 1995 endret Televerket navn til Telenor, og tre år senere ble telemonopolet oppløst. UPC (nå Get) var først ute med bredbånd og telefoni over kabel-tv-nettet. Internett ble på samme tid tilgjengelig for alle, og Brønnøysund Avis var først ut med gratis nettavis 6.mars 1995 to dager før Dagbladet. Dette var startskuddet for transformasjonen vi nå, 17 år senere, står midt i. Kundene har blitt godt vant med gratis innhold på internett, og forventer at kommunikasjonskostandene reduseres samtidig med at kapasisteten øker. Mediebransjen har hatt god inntjening med sin over hundre år gamle forretningsmodell bestående av annonse- og leserinntekter. TV-kabel-operatørene har brukerinntekter og er avhengig av at tv-kanalene har høye

Kabeloperatørene har dårlig tid

Kabeloperatørene er enige i at Over-The-Top-tjenester (OTT) er en trussel mot den nåværende forretningsmodellen i industrien. For selve nettverket betyr OTT-tjenester som Apple TV, nett-TV fra de ulike TV-kanalene og aktører som Comoyo en stor belastning. Båndbredden som trengs for å sikre en akseptabel QoS (Quality of Service, best-effort-filosofien døde med YouTube), tvinger telekom- og kabelaktørene i Norge til å oppgradere nettverket svært ofte. På toppen av det; faktum er at OTT-aktører parasitterer på infrastrukturen som operatører tilrettelegger – for å så konkurrere nettopp med dem med lavere priser fordi de ikke har en infrastruktur å bygge eller vedlikeholde. Hvordan har kabeloperatørene reagert så langt? Stort sett defensivt. Mens OTT-aktører

Telekom på dypt vann

Core group er svært skeptiske til bærekraftigheten til dagens norske telekom-bransje. Våre analyser viser at bransjen ikke har noen melkeku lenger og taper terreng i forhold til software-bransjen. Kun 1/3 av telekom-selskapene i vår analyse har en tilfredsstillende avkastning i forhold til et normalt avkastningskrav på investert kapital. Bakteppet for denne lave verdiskapingen er at veksten i form av økt markedspenetrasjon er i ferd med å flate ut, eller – som for i segmentene fasttelefoni og SMS – gå inn i en fase med negativ utvikling. Videre viser det seg at inntektspotensialet fra nye IP-baserte tjenester som IP-TV, Maskin-til-Maskin-kommunikasjon, Unified Communication og andre Cloud-baserte tjenester ikke tilfaller de tradisjonelle telekom-aktørene.

1/3 av norske telecomoperatører destruerer verdi for sine eiere

Core group har gjort en analyse av verdiskapingen i det norske telecom-markedet. Analysen har sett på 2010-regnskapstallene til 86 norske telecomoperatører med omsetning over 10 millioner. Selskapene omfatter både netteiere og tjenestetilbydere innen både bredbånds- mobil- og fasttelefonisegmentene. Selskapenes verdiskaping er analysert ved hjelp av en ROIC- (“Return On Invested Capital”) modell, og analysen viser at 31 av selskapene har negative ROIC, 27 selskaper har ROIC mellom 0 og 10%. De resterende 28 selskapene har ROIC over 10%. Dette betyr at 1/3 av selskapene destruerer verdi for sine eierne. Videre betyr dette at kun 1/3 av selskapene har en tilfredsstillende avkastning i forhold til et normalt avkastningskrav. Det er med