Konsulenter – kompetanseheving eller ren utgiftspost?

De siste 3 årene har det jevnlig vært artikler som setter spørsmålstegn ved konsulenters innblanding og bidrag i søknadsprosessen til det offentlige virkemiddelapparatet. Kritikken som har kommet absolutt berettiget, men det har vært lite fokus på det underliggende problemet: gapet mellom den kompetansen gründere og SMBer faktisk har, det kompetansekravet som indirekte blir stilt i søknadskriteriene og det mandatet det offentlige virkemiddelapparatet har til å bistå SMBer og gründere. Svaret på spørsmålet om hvordan SMBer og gründere kan fylle det gapet, er ofte konsulenter.

Det er mange muligheter til å søke offentlige midler for bedrifter som har et bra prosjekt. Innovasjon Norge har alt fra støtteordninger for gründere (Markedsavklarings- og Kommersialiseringsstipend), til støtte for de som allerede er etablert, men har nye prosjekter (Skattefunn og IFU/OFU med mer). EU har satt i gang det nye rammeverkprogrammet Horizon2020, og skal frem til 2020 bevilge 80 mrd Euro til innovasjonsrettede SMBer og forskningsprosjekter. Fellestrekk for alle ordningene er at de vektlegger produktet/tjenestens innovasjonsgrad og internasjonalt potensial.

Ser man på selve søknadsoppsettet til de forskjellige støtteordningene, er det slående hvor lite som dreier seg om det fysiske produktet/tjenesten man ønsker å lage/tilby. Store deler av søknaden er knyttet til strategiske og finansielle aspekter som markedsstrategi, vekstpotensialet i det internasjonale markedet og den finansielle planen. Med mindre man har lang bransjeerfaring, solid økonomi- og markedsrettet bakgrunn, samt erfaring med salg, er det sjelden SMB har kompetanse på alle overnevnte områder. Her kan helt klart konsulentselskaper tilføre verdi.

Et annet område hvor konsulentselskaper burde kunne bidra, er å arbeide for å få tilgang på privat finansiering (les Dan Vigelands blogginnlegg ”Ut og hente penger?”). Konsulentselskap har ofte nettverk inn mot investormiljøene, og kan hjelpe til med å utarbeide et business case og en forretningsmodell som er gjennomførbar.

Innovasjon Norge gjør mye, både nasjonalt og internasjonalt for å bidra til å øke kompetansen på internasjonalisering og forretningsutvikling, både i form av kontorer i aktuelle land og diverse seminarer. Stikkord for Innovasjon Norges funksjon er tilrettelegging og rådgiving, mens det gründere og SMBer ofte trenger, er noen som kan ta en mer aktiv rolle og bidra i implementeringen av forretningsplanen for å nå de målene man har satt for fremdrift og vekst. Konsulentselskap kan ta den rollen, og bidra positivt med den forretningsmessige kompetansen SMBer og gründere sårt trenger.

Det er viktig at de offentlige midlene som blir delt ut, går til utvikling av prosjekter og idéer, men er det feil å betale for kompetanse? Kanskje det er på tide å diskutere hvordan man kan sikre at konsulentbidrag blir et kompetansehevende bidrag, snarere enn å fremstille det som en ren utgiftspost.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>