Jakten på enhjørningen i Sand Hill Road

Enhjørning (Unicorn) er amerikanske investorers begrep på en ny type digitale bedrifter som raskt oppnår en selskapsverdi over 1 milliard dollar. Kjente eksempler er Instagram, Snapchat og WhatsApp. Det er slike bedrifter Silicon Valley-investorer nå er på jakt etter, siden fondene deres stadig blir større og avkastningslogikken de må levere på er like ubønnhørlig som før.

Kvalifikasjonsprosessen deres er om mulig enda mer brutal. Jeg møtte en av de ledende VC-ene i Silicon Valley rett før sommeren. Her får hver partner i gjennomsnitt 1-2 forretningsplaner hver dag, gjennomfører 1-2 møter med oppstartsselskaper i uken og gjør 1-2 investeringer i året.  En av partnerne var tydelig på at han ikke hadde for vane å bruke stort mer enn 3 minutter pr. forretningsplan. Det er noe å tenke på for gründere med skrivekløe. Det er også verdt å merke seg at det ikke har noen særlig hensikt for en ivrig gründer å sende forretningsplanen sin til Silicon Valley VC–er uten introduksjon.

Det virker som om det er bred konsensus blant Silicon Valley VC-er at oppstartsbedrifter må ha et sterkt team, sterkt fokus på operasjonelle metrics, respekt for mulighetsvinduet og aller helst enhjørningspotensial for å bli kvalifisert. Definisjonen på et sterkt team er at CEO, CTO og markedsdirektør enten er etablerte seriegründere, har bakgrunn fra et av de beste amerikanske universitetene eller har jobbet for velkjente bedrifter på det området de skal inn i. For utenlandske bedrifter er det dessuten nødvendig med lokal tilstedeværelse. For norske oppstartsbedrifter betyr dette i praksis at de må ha hovedkontor, ledelse og salgs-/markedsorganisasjon i USA og Silicon Valley for å være aktuell som investeringsobjekt.

Selve investeringsprosessen kan deles opp i tre deler.

I såkornfasen bidrar VC-ene med det som er nødvendig for å komme til neste fase. Verdivurderingen er i mange tilfeller resultatet av en uformell prosess som i større grad er styrt av VC-ens behov og rammebetingelser enn av finansielle estimater. De fleste VC-er ønsker i denne sammenhengen en eierandel mellom 20-35% og at gründerteamet er tilstrekkelig incentivert. I absolutte tall kan en såkorninvestering typisk være på mellom 20-30 MNOK. I denne fasen er det normalt lite populært med passive investorer.

Neste fase kan kalles utviklings- og kommersialiseringsfasen. Denne knytter seg opp til Serie A-finansiering. Det er i denne fasen investorene forankrer og sikrer eierskapet sitt.  I Silicon Valley drives utviklingen i denne fasen etter Lean Startup-prinsipper på en helt annen måte enn det som er vanlig i Norge og Norden. Fokus er på utvikling og testing av produkter, tjenester, brukere og brukeradopsjon på tydelige operasjonelle metrics. Disse danner også utgangspunktet for verdivurderingen av bedriften i Serie A, som heller ikke har noe spesielt stort fokus på finansielle estimater. Enhjørninger kan i denne fasen bli verdsatt basert på en fremtidig verdi av kategorilederskap. Det er dette som skaper de ekstremt høye verdivurderingene av Snapchat (10 milliarder USD) og WhatsApp (19 millarder USD) som mange ikke forstår.

Vekstfasen handler om å skalere bedriften så raskt som overhodet mulig. Kapital (i mange tilfeller mye kapital) er essensielt for å få dette til. VC-ene har en hovedrolle i dette finansieringsløpet som drives av Serie B og videre finansieringsrunder i takt med behovene. Ofte er det flere Silicon Valley VC-er inne på dette punktet. Risikoen er redusert og verdien på bedriften kan regnes hjem med en tradisjonell DCF-analyse. Noen av fondene som Sequoia og Index Ventures har spesielt fokus på denne fasen, på en måte som Nordiske VC-er ikke har eller kan ha.

I tillegg til kapital har Silicon Valley VC-er betydelige verdibidrag inn mot oppstartsselskaper. Mange av VC-partnerne er seriegründere selv og har verdifull operasjonell erfaring. De har sterkt fokus på det operasjonelle, fremfor det finansielle i tidlige faser, og har dessuten ofte kompetanse til å gå i detalj på teknologien. For å teste ut konsepter og få tilgang til pilotkunder, har flere av VC-ene etablert egne referansegrupper med ledere fra store Fortune 500-selskaper. De fleste har i tillegg ytterligere kompetanse og nettverk som kvalifiserer dem til å bistå med rådgivning, mentoring og rekruttering.

Dessverre er det få norske teknologibedrifter som har mulighet til å komme inn i dette systemet. Selv om det har kommet flere enhjørninger fra Norden, for eksempel Skype, Spotify og Rovio, er det nesten ingen norske oppstartsbedrifter som har kvalifisert seg for en slik prosess. Hvis vi skal tro norske medier, så finnes det haugevis av norske gründere og bedrifter med stort potensial. Problemet, sies det, er mangel på vekstkapital. Jeg tror ikke dette stemmer, eller i hvert fall ikke er hele sannheten. Min hypotese er at det er langt mellom de gode investeringsobjektene her i landet. Og det er ikke nødvendigvis idéene det står på, men teamet. Når det gjelder de helt store mulighetene er vi kanskje ikke gode nok. Trøsten får bli at det ikke står særlig bedre til i resten av Europa.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>