Digital transformasjon i den globale TV-industrien påvirker den norske tv-produksjonsbransjen

TV-industrien som helhet gjennomgår i disse dager en digital transformasjon hvor disruptive teknologier som Apple TV, Roku 3, Chromecast og Amazon Fire TV utgjør en trussel for lineær tv-titting og for TV-kanalene. Den digitale utviklingen og fremveksten av “VOD” og strømmetjenester som Netflix, HBO, Hulu, Youtube og Amazon har allerede endret medie- og seervanene våre.

Vi beveger oss vekk fra lineært tv-konsum på én plattform, til at vi selv velger når og på hvilken plattform vi ønsker å konsumere innholdet. Dette har allerede gitt seg utslag i at spesielt yngre demografiske grupper ser stadig mindre på tradisjonell TV. Som konsekvens av dette endrer merkevareannonsørene strategiene sine for å nå konsumentene som forlater tv-kanalene. Annonsørene allokerer midler vekk fra tv-reklame og over til digitale tjenester og plattformer, noe som fører til at den totale delen av markedskroner som brukes på tv-reklame, minker. Dette utgjør en klar trussel for kanalene som er sterkt utfordret av den digitale utviklingen, men hvordan påvirkes egentlig TV-produksjonsselskapene som innholdsleverandører i dette markedet?

I Core Groups analyse av det norske markedet for kanaluavhengig tv-produksjon har vi sett nærmere på hvilken påvirkning den digitale utviklingen vil ha for selskapene i den norske TV-produksjonsbransjen. TV-produksjonsbransjen i Norge er sterkt preget av mange leverandører og av få og sterke kjøpere, noe som skiller den fra større europeiske markeder hvor man har langt flere kanaler og potensielle kunder for produksjonsselskapene. Dette har blant annet vært med på å gi tv-kanalene en overlegen forhandlingsmakt som langt på vei kan forklare de lave driftsmarginene i TV-produksjonsbransjen i Norge totalt sett.

- Men maktbalansen er i ferd med å jevne seg ut, og samtlige av de største produksjonsselskapene har gjennom internasjonal konsolidering fått grep om produksjonsrettighetene til programmer som kanalene ønsker å produsere. Dette gir mer makt til produksjonsselskapene, som i tillegg nå også opplever at den digitale transformasjonen i TV-industrien fører med seg flere og nye potensielle kunder. På kort sikt kan det se ut som at TV-produksjonsselskapene vil kunne komme styrket ut av den digitale utviklingen, dersom flere kunder som for eksempel VG, Dagbladet, Aftenposten og Netflix kommer inn på markedet og begynner å kjøpe norsk innhold. Rubicon og NRK produksjonen Lillyhammer har gjennom Netflix blitt distribuert i over 130 land og fungerer også som et godt eksempel på hvilke muligheter den digitale utviklingen kan ha for den norske TV-produksjonsbransjen.

Den kanskje viktigste konsekvensen TV-produksjonsbransjen opplever av digitaliseringen i dag, er at annonsørene har begynt å produsere eget tv-innhold som kan distribueres i egne og fortjente kanaler – uavhengig av tv-kanalene. For produksjonsselskapene åpner annonsørenes ønske om ”branded content” opp for helt nye forretningsmuligheter, mens tv-kanalene på den andre siden risikerer å miste reklame-omsetning. Gjennom å direkte eller indirekte påvirke til tv-kanalenes inntektstap, spiser på mange måter produksjonsselskapene hånden av de som brødfør dem. TV-kanalene er fortsatt produksjonsselskapenes største kunde hvor mesteparten av deres omsetning kommer fra.

Den digitale utviklingen åpner opp for mange spennende muligheter som for eksempel global distribusjon, men fører også til at gamle verdikjeder rakner, og nye og kortere vokser frem. Hvis kanalpakkene og tradisjonell-tv er i ferd med å opphøre, må innholdsprodusentene tilpasse seg et nytt tv-univers, hvor de må belage seg på at inntjeningen må komme fra nye kilder.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>