Evolusjon eller revolusjon?

I februar i år kjøpte Facebook tekstmeldingstjenesten WhatsApp for $19 milliarder, eller ca. 118 milliarder norske kroner. De to selskapene hadde på kjøpstidspunktet henholdsvis 1,2 milliarder og 450 millioner aktive brukere globalt, noe som resulterte i at Facebook fikk et enda fastere grep rundt nettbasert kommunikasjon. Giganten har allerede bildedelingstjenesten Instagram under sin paraply etter oppkjøpet for to år siden, og Mark Zuckebergs imperium vokser raskt fremover mot sin visjon: “To make the world better through transparency of information and increased sharing of thoughts and ideas.”

Som konsekvens av oppkjøpet tilbyr Facebook nå nok en gratistjeneste. I kjølevannet av dette oppstår kampen om markedsandeler mot teleselskaper verden over, som i svært liten utstrekning tilbyr konkurrerende tjenester. Spørsmålet er i hvilken grad teleselskapene er forbredt på økningen i konkurranseintensitet, samt hva fremtidens kritiske differensieringspunkter blir definert som.

Bryter vi ned problemstillingen, kan vi fastslå at Facebook er – og har alltid vært – kostnadsfritt for forbrukeren. Som resultat av sin forretningsmodell har selskapet bygget opp et varemerke som utstråler ”gratis”, hvilket er en markant forskjell sammenliknet med telekom, som ofte oppfattes som en ren ”levekostnad” i forbrukerens øyne. Det er også sentralt å belyse hvordan selskapene genererer inntekt, noe som kanskje utgjør den mest markante forskjellen mellom de ulike forretningsmodellene. Facebook definerer forbrukeren som en kilde for forbrukerdata, som enkelt kan videreselges. Kjøpet av WhatsApp komplimenterer denne strategien, og datainnsamlingen er forventet å tilta parallelt med den stadige økningen av brukere. I stor kontrast definerer teleselskapene forbrukeren som betalende kjøper av tjenester, hvilket resulterer i at den foreliggende utviklingen anses av konkurrentene som henholdsvis en mulighet kontra en trussel.

Denne situasjonen skaper et paradoks siden teleselskapene sitter på enorme mengder av forbrukerdata, men har vært svært lite fokusert på å utnytte dette til sin fordel innenfor strategisk forretningsutvikling. Har medgangen i industrien gjort aktørene mindre tilpasningsdyktige? Er det nettopp dette som har muliggjort Facebooks fremvekst som potensiell direktekonkurrent. Et klassisk tilfelle av ”Fat, Greedy and Happy – paradigmet”.

Et aktuelt spørsmål i debatten er hvem som kommer til å ”vinne” denne kampen. Fra et makroperspektiv kan man anta at telekom, med sine store, globale organisasjoner, er de som kommer til å ha den største utfordring med å omstille seg til den raske utviklingen. Kommer aktørene innenfor sektoren til å måtte avslutte sine konsumentvirksomheter og rette seg mot å kun levere infrastruktur i fremtiden? Eller kaster de seg inn i striden mot globale gratistjenester.

Markedets gratis meldingstjenester er forholdsvis like, både med tanke på brukervennlighet og oppsett. Inngangsbarrierene er lave, switching cost innebærer liten risiko, og stadig flere aktører gjør sin fremtreden på markedet. Å differensiere seg på bakgrunn av hva som er identifisert som essensielt for sluttbrukeren, blir avgjørende for å sikre konkurransefortrinn. Det raskt økende og fluktuerende totalmarkedet vil kreve sterk posisjonering og tilpasningsdyktighet i forhold til både produkt og marked. Her står mange av aktørene overfor en utfordring. Vi står på startlinjen for en teknologisk- og forretningsmessig tautrekking med mange bevegelige deler. Kun tiden vil bevise om dette blir en frembringende evolusjon eller fremtidig revolusjon.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>