Markedet løper fra telekom-regulatørene

Reduksjon av roamingavgifter har blitt satt i sentrum for EUs telekom-regulering og hvordan konsolideringen blant telekomoperatørene i Europa vil utarte seg.

Man kan som bruker og betalende kunde ha sine tanker om roamingkostnader. Ideen om et standardisert telekomtilbud for hele Europa er også en naturlig del av EUs idé om felles infrastruktur. Slik er det for eksempel innen vei og regelverk for transportselskaper, som sikrer standardiserte rammebetingelser og god flyt av varer over landegrensene. Tanken er at telekom også er slik infrastruktur som skal gi forutsigbare rammebetingelser og støtte opp om næringslivet forøvrig som motor for økt velferd og økonomisk utvikling. Men dette tar ikke hensyn til at telekomindustrien også er en egen næring som må ha gode rammebetingelser selv for å kunne vokse og investere videre i innovasjon.

Med innovasjonstakten i telekom både på nettverk og tjenester blir det feil å bruke samme tilnærming som for mer standardisert infrastruktur. Telecom er ikke vei, og heller ikke strøm. Dette blir tydelig når man ser på hvordan for eksempel nettnøytraliteten gir helt andre utslag innen telekom i forhold til hvordan internett utvikler seg med differensierte tjenester. Dette har vi adressert i et tidligere blogginnlegg.

Tilnærmingen EU har er basert på et teoretisk ideal om markedet og hvordan det burde være. Forslaget innebærer å raskt snu opp ned på situasjonen. Det er ikke basert på en analyse av hvordan markedet er. Så store omveltninger vil gå ut over økonomien til telekomselskapene og dermed deres evne til å investere i ny infrastruktur og tjenester til fordel for kundene. En regulatør skal jo regulere situasjonen, ikke revolusjonere.

Derfor kommer også Storbritannia til å motarbeide forslaget fra EU og de foreslår heller mer gradvise endringer innenfor dagens regelverk. Storbritannias tilnærming vil gi forutsigbare rammebetingelser for bransjen.

Forslaget fra EU og generelt mange av utspillene fra nasjonale telekomregulatører bærer preg av at de tar en rolle primært som forbrukermyndighet. Regulatørene agerer også som synlige og sterke aktører i markedet som utfordrer operatørene, nesten på linje med konkurrenter. Men det er jo markedet som helhet som skal reguleres, ikke kun kundenes priser. Selskapenes evne til fremtidig innovasjon må i telekom fortsatt ha en særstilling. Det er viktig å sørge for at forbrukerne ikke opplever rot og urimelige og uventede regninger, men det er en oppgave for forbrukermyndighetene. Slike endringer aksepterer operatørene, slik som de endringene som er gjort av EU for å få en felles kjent sats på roaming. Når det trekkes helt ut til å fjerne roaming fullstendig griper det direkte inn hvordan telekomoperatørene driver virksomheten sin.

Nå blir jo EU motarbeidet av Storbritannia og vil få problemer med å gjennomføre dette. EUs telekommyndighet bruker mye kapasitet på å foreslå urealistisk store endringer i en retning, samtidig som markedet lykkes med å stoppe dette og løper fra dem i en annen.

Et eksempel på hvordan telekommarkedet er i rivende utvikling og operatørene er under press utenfra er Telenor sin nedleggelse av Comoyo View, som vi har omtalt i et tidligere blogginnlegg. Et annet eksempel er T-mobile som innfører fri dataroaming i 115 land. De gjør altså på global basis frivillig det EU allerede har innført og langt på vei det de ønsker å innføre nå. Med denne utviklingen vil operatørene heller trenge regulatørenes hjelp til å tjene penger dersom de fortsatt skal innovere på tjenester og ha råd til å investere i nye generasjoner med teknologi.