4G LTE 800 MHz auksjonen i år har store implikasjoner for utviklingen i norsk telecombransje de neste 20 årene

Post og teletilsynet (PT) sier at auksjonen i desember i år av lisenser for spektrum i 800 MHz frekvensbåndet med 20 års varighet blir den største i Norge noen gang.

800 MHz frekvensbåndet som til nylig har vært reservert for det utfasede analoge bakkenettet for TV, er særlig godt egnet for 4G mobil data med LTE-teknologi. Det skal også samtidig auksjoneres bort frekvenser i 900 MHz og 1800 MHz båndene, som også er egnet for mobil data. Disse båndene er nå i stor grad i bruk for 3G mobildata av de eksiterende mobiloperatørene. Det har vært forskjeller i hvor mye andre nylige, tilsvarende auksjoner i andre europeiske land har bragt inn av inntekter til myndighetene, og det har vært forskjeller i hvor mye spektrum som tilbys samtidig i andre bånd enn 800 MHz. Men en god referanse for å estimere hva den norske auksjonen kan bringe inn, er den nylige sveitsiske auksjonen som justert for befolkningsstørrelsen, tilsier at den norske auksjonen vil bringe inn et sted mellom NOK 3,5 mrd. og NOK 4,0 mrd. Dette ble i Sveits fordelt på de tre eksisterende aktørene, ingen nye.

PT må i en auksjon av lisenser på begrensede ressurser, slik som telekom-spektrum er, balansere tre hensyn:

  1. Bringe inn mest mulig inntekter til statskassen
  2. Sikre gode nettverkstilbud og telekomtjenester til hele befolkningen
  3. Passe nivå på konkurransen

Går det i auksjonen i Norge nå som i estimatet basert på erfaringene fra Sveits over, vil det bli akkurat nok inntekter for staten til å dekke et prosjekt tilsvarende en ny opera i Bjørvika. Men hvis operatørene ruinerer seg på lisenser, har de mindre å bygge ut eget nettverk for, og myndighetene er dermed tjent med å sette et tak på hva lisensen kan koste i henhold til realistiske business case for det norske markedet. Myndighetene ønsker mange nok aktører med egen nettverkinfrastruktur som skaper dynamikk i konkurransen på pris og tjenester. Men det må ikke bli så mange aktører at investeringene totalt blir for høye, og at regningen dermed plukkes opp av befolkningen (kundene) eller bremser innovasjonen ved at færre kunder kjøper de avanserte nye tjenestene.

Det er stor relativ forskjell i totale investeringer og konkurranseintensiteten på å ha to eller tre operatører med fullt, eget fysisk nettverk i et marked. I Norge har vi en situasjon med 2,6 mobiloperatører (eller tre aktører og 2,6 nett siden Tele2 har 60% dekning og kan roame på resten). Noe av konkurransen bør skje i auksjonen, men en god del bør skje etterpå ved utbygging, markedsføring og hastigheten aktørene ruller ut nye tjenester i. De fleste myndigheter har gått bort fra fastpris på lisenser med «beauty contests» på utbygging. De har heller, som i Norge nå, auksjon med minimumspris og noen krav til dekning og utbygging, samt begrensing på hvor mye spektrum en enkelt aktør kan kjøpe. I tillegg kan myndighetene i måten de organiserer selve auksjonsformatet og reglene på, legge til rette for hvor lett det er for mindre og ikke-etablerte aktører å slippe til.

Som det er lagt opp til i den norske auksjonen nå, vil det bli fra tre til fem nasjonale lisenser hvis alt blir solgt, som det nok blir. Det har vært argumentert for at selv tre nett er for mange til å utnytte båndet best mulig for maksimal hastighet og kapasitet. Men med kun to aktører ville konkurransen ha blitt mindre enn i dagens situasjon. Nå vil markedet i auksjonen selv finne ut om det blir tre, fire eller fem aktører. Men da må reglene og auksjonsformatet som nå er sendt på høring, følge opp dette og gjøre det mulig for nye og mindre aktører å delta. Ellers havner man raskt på at det uansett blir tre lisenser fordelt på de eksisterende mobiloperatørene, slik som det var i Sveits med forsterking og sementering av allerede etablerte posisjoner.

I andre markeder har denne runden med auksjoner vært en anledning for nye aktører til å etablere seg, og myndighetene har i noen tilfeller tilpasset reglene for å slippe disse til og øke konkurransen, slik som i Tsjekkia. Auksjonen er altså en sjelden mulighet for PT til å slippe nye aktører inn på markedet dersom de ønsker det og mener at det er business case for det i Norge.

Kun én av de inntil fem lisensene har krav om full nasjonal dekning. Det vil si at akkurat som vi i dag har tre mobiloperatører, men kun 2,6 nett, vil vi kunne se at flere av aktørene i Norge ikke bygger ut nett med full dekning i 800 MHz båndet. De vil derimot bruke 800 MHz båndet for økt hastighet og kapasitet i enkelte områder og eventuelt kombinere dette med andre frekvenser og eksisterende nett for en samlet tjeneste med nasjonal dekning. Vi har allerede en situasjon der hastigheten på mobilt bredbånd er høyere i noen områder som byer og noen av de store mobiltelefonoperatørene tilbyr trådløs data til hytter som eget produkt og har fokus på å bedre dekningen i enkelte hytteområder. På de resterende lisensene er det kun krav om 40 % dekning. I Norge vil utbyggingen av de første 40 % være vesentlig billigere enn de neste 40 % til 60 %.

De eksisterende mobiloperatørene har i år etablert tale som en inkludert tjeneste, som vi har skrevet om i et tidligere blogginnlegg, og data er derfor nå det som differensierer aktørene og abonnementene de tilbyr. Alle de eksisterende aktørene er i gang med noe 4G LTE infrastruktur på sine eksisterende frekvenser og har forberedt sin videre utbygging basert på at de kjøper 800 MHz lisenser. De tre eksisterende mobiloperatørene har dermed posisjonert seg mer som mobile dataoperatører som i større grad ser på eksisterende rene dataoperatører som en trussel. Følgelig blir det slik at disse eksisterende aktørene «må ha» noe kapasitet i 800 MHz båndet i auksjonen for å drive videre. De må og kommer derfor til å by høyt og ta så mye spektrum de kan dersom noe ikke reserveres for flere/nye aktører.

Hvordan auksjonen legges opp, påvirker altså nye (og ofte mindre) aktørers reelle muligheter og igjen hvordan innovasjonstakten blir i forhold til å utnytte muligheter for OTT-tjenester som LTE kan tilby når det bygges ut i 800 MHz båndet. De nylige tilsvarende auksjonene i andre europeiske markeder har hatt ulike utslag avhengig av hvordan de har væt lagt opp av myndighetene. Eksempelvis i UK tok selve auksjonen fire uker og 56 runder. Likevel bragte den inn GBP 2,37 mrd. som var ca. GBP 1 mrd. mindre enn ventet. I Tsjekkia ble budene så høye at myndighetene avlyste auksjonen. De mente at det ikke kunne være business case som forsvarte nivåene, og at aktørene i etterkant av auksjonen ikke lenger ville ha råd til å bygge ut og tilby gode nett og tjenester, selv om de i lisensen de bød på, forpliktet seg til dette. I høringsutkastet fra PT har de lagt opp til at auksjonen blir avviklet på et par dager, og at antall runder dermed er begrenset. Samtidig har de reservert seg for muligheten til å avlyse auksjonen hvis ikke blokken med krav om full dekning auksjoneres bort.

I reglene for den nye auksjonen i Tsjekkia nå har myndighetene reservert en blokk for en ny aktør, slik at de eksisterende ikke kan by opp prisen på denne. Men de har også lagt begrensinger i forhold til antall nye aktører som kan komme inn i markedet samtidig i tillegg til de eksisterende. Det blir en god blanding av stødige eksisterende aktører som har et nett de kan bygge ut i fra, og nye innovative utfordrere. Like stor favorisering av å få en ny stor aktør inn på det norske markedet er det tydelig at det ikke er lagt opp til i reglene som er sendt på høring i Norge. Men spørsmålet er om de foreslåtte og endelige reglene oppleves som å favorisere de tre store etablerte, eller om kritiske detaljer i reglene faktisk støtter opp om at nye mindre aktører kan komme til å etablere seg for vekst og utnytte at det i prinsippet kan bli inntil fem aktører som får lisenser. Siden det er krav om dekning på kun 40 % for fire av lisensene, er det mulig at nye aktører vurderer at det er business case for etablere seg.

Uansett hvilke og hvor mange aktører som sikrer seg lisenser vil disse få store og langvarige utslag på sine balanser, akkurat som ved 3G-auksjonene noen år tilbake. Ellers er det kun to alternative scenarier fra auksjonen: Enten fordeler de samme tre etablerte aktørene spektrumet mellom seg, og markedssituasjonen er uendret. Eller én (eventuelt to) helt nye aktører kommer til eller noen av de mindre eksisterende aktørene bruker dette som grunnlag for betydelig vekst og etablerer seg som en likeverdig utfordrer til de tre etablerte.

Det siste vil endre markedssituasjonen betydelig. Markedet er allerede preget av synkende priser og marginer. Etter en stor investering i lisenser er ikke pris det en utfordrer bør konkurrere på. Det er derfor å håpe at aktørene byr innenfor forsvarlige business case og at en eventuell nykommer vil bidra til å øke innovasjonstakten og konkurrerer ved å differensiere seg med lansering av nye tjenester raskere enn om dagens situasjon fortsetter.

Det blir spennende å se om det blir noen tilpasninger i auksjonsreglene som spesielt åpner for nye aktører, og hva utfallet blir etter at auksjonen i Norge er avsluttet i desember i år (2013). Det vil være lenge til et så betydningsfullt spektrum skal auksjoneres bort igjen, så dette vil si svært mye om hvordan aktørbildet og innovasjonstakten i norsk telekombransje vil se ut de neste 20 årene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>