Teleoperatør Google?

Det har vært en del oppstyr kombinert med beundring i det siste rundt tiltakene som Google har satt i gang for å rulle ut fiberbasert bredbånd i USA. Tjenesten heter Google Fiber og søkegiganten nøyer seg ikke med kun å tilby middelmådig service.  Tjenesten  tilbyr 1 Gbps båndbredde til meget lave priser:  70 USD eller ca. 470 NOK i måneden (!). Google Fiber tilbyr også TV på linje med kabeloperatørene.

Det finnes åpenbart en markedsmulighet for en slik tjeneste. I følge American Consumer Satisfaction Index ligger Time Warner Cable og Comcast på topp 10 listen over de verste selskapene i USA på kundetilfredshet. Begrunnelsen var høye priser, upålitelig forbindelse og lav hastighet på tjenesten. Google Fiber derimot skal være billig, pålitelig og rask, og har i flere tilfeller bidratt til innovasjon og etablering av nye gründerbedrifter der hvor Google har gjort det mulig å få tilgang til høyhastighetsforbindelser.

Men hvorfor gjør Google dette?

Google har to kritiske risikoområder i sin grunnleggende forretningsmodell, som dukker opp i deres årsrapport med jevne mellomrom: Selskapet er kritisk avhengig både av et velfungerende nettnøytralitetsprinsipp og av god nok båndbredde til brukerne.  Uten disse to premissene kan ikke Google eksistere i den formen den er nå.

Det er dog lite sannsynlig at Google er bekymret for nettnøytraliteten akkurat nå. Både i USA og i Europa virker det som om regulatoriske myndigheter har bestemt seg for å opprettholde den så lenge det lar seg gjøre.

Båndbredden, derimot, er en helt annen sak. Google utvikler stadig flere båndbredde-krevende tjenester, og de fylles opp med innhold i stadig økende grad. YouTube, for eksempel, som eies av Google, er nærmest blitt en fullblods underholdningskanal i HD. Dermed ønsker Google seg at brukerne får tilgang til høyhastighetsforbindelser til rimelige priser.

Betyr det at IT-selskapet Google vil gå 100% inn som en fullverdig aktør i telekomindustrien, som er strengt regulert, med høye kostnader knyttet til kundeservice og med et mye høyere investeringsbehov enn aksjonærene i Google noensinne vil være i stand til å tolerere? Mest sannsynligvis ikke.

Google er mye smartere enn det.

Dette initiativet er konsistent med søkegigantens tidligere lansering av nye tjenester der hardware-relaterte investeringer er en del av forretningsmodellen.

Den generiske prosessen Google benytter,  utvikler seg etter følgende mønster: Først annonserer Google planene for selve tjenesten ved bruk av deres velsmurte PR-maskineri. Så lar de en leverandør av maskinvare bli den første til å bygge et ”flaggskipprodukt” under Googles brand. Dette for å vise potensialet som ligger i den nye tjenesten. Dette utløser mer mediedekning , og øker forventningene ytterligere hos potensielle brukere. Dette stimulerer – nesten tvinger – andre maskinvareprodusenter til å investere i produkter for den nye tjenesten. De gjør det enten fordi de ser en markedsmulighet i det, eller fordi de blir redde for å bli utelatt. I prosessen presses prisene på maskinvare fort ned drevet av blodig konkurranse mellom produsentene.

”Endgamet” for Google er en ny tjeneste med høy adopsjonsrate og et økosystem der maskinvareprodusentene bærer både den største delen av investeringene og kundeservicekostnadene. Det skjedde med Android og senere med Google TV. Når ser vi at Google Fiber følger samme strategimanus.

Google annonserte deres nye fibertjeneste allerede i 2010, to år før den første utrullingen var i gang. Annonseringen skapte mange overskrifter og ifølge Googles offisielle blogg søkte 1.100 byer i USA på å være de første å få den nye tjenesten.

Som andre steg lagde Google spesifikasjonene til set top boksene og lot andre produsenter lage dem. Ulike kilder  peker på de godt etablerte leverandørene Humax  og Actiontec.

Selve utrullingen begynte i fjor, med Kansas City som første mål.  Nå er Google Fiber aktiv også i Austin, Texas.  Utrullingene er geografisk veldig begrensede og det er tydelig at det som Google vil er å etablere utstillingsvinduer for hva Google Fiber er i stand til å tilby – selve flaggskipet. Som manuset dikterer har utrullingene igjen nøt massiv pressedekning, blandet med ytterligere nådeløs kritikk mot de etablerte bredbåndsaktørene i USA.

Akkurat nå er den fjerde og mest kritiske fase av strategien for Google i gang: Endgamet.

Vil de etablerte bredbåndsaktørene som Time Warner, Comcast eller AT&T se seg nødt til å respondere til Googles utfordring? Vil de  måtte tilby liknende hastigheter til liknende pris og i prosessen la brukerne koble seg til set top boksene til Google?

Det kan virke sånn og at presset på bredbåndsleverandørene øker. Samme dag som søkegiganten annonserte utrullingen av Google Fiber i Austin kunngjorde AT&T at de vill tilby samme hastighet i området. Likevel bør man ikke forvente at bredbåndsgigantene vil ta opp utfordringen uten videre. De vet at ikke engang Google har ressurser nok til å rulle ut fibertjenesten sin i hele USA på en rimelig tidsperiode. De har kunngjort at de selvfølgelig møte ytelsen til Google Fiber der den dukker opp, men de kommer sannsynligvis ikke til å streke seg mer enn det.

Men trusselen for bredbåndsleverandørene er reell og kommer fra en annen vinkel der nøkkelordene er standardisering og disrupsjon. Google har påstått siden starten at selv med disse lave prisene er deres fibertjeneste profitabel. Nye måter å tenke på som bruk av skreddersydde set top bokser, sosial engasjement ved sign-up og cloud-baserte oppdateringer av maskinvare skal simplifisere operasjonene og senke behovet for investeringene. Dersom disse påstandene stemmer kan Google klare å standardisere og industrialisere utrullingen av Google Fiber på samme måte som selskapet har klart å industrialisere utrulling av Android OS. Google kan dermed klare å etablere et nytt fiber-basert økosystem sammen med nye partnere som lokale fiberselskaper, strømleverandører eller til og med rene finansielle investorer. I dette nye økosystemet blir i så fall disse partnere som ender opp med å rulle ut infrastrukturen og bære brorparten av investeringene. Dette kan være alvorlig disruptivt for etablerte bredbåndsleverandører, plutselig forankret  i utdaterte teknologier og forretningsmodeller. Akkurat som i Android tilfellet vil Google likevel kontrollere økosystemet og dermed  sikre seg pålitelige distribusjonskanaler til brukerne.

Det er dog ikke sikkert at strategien fungerer denne gangen. Selv om Google påstår at Google Fiber er profitabel kan det bety på Google-språk at driftstapene er på et nivå som tåler å bli subsidiert av andre deler i Google-imperiet. Det må heller ikke bety at tjenesten er profitabel far starten av. Det er også mulig at potensielle partnere vil kreve monopol fra Google i de områdene de ruller ut tjenesten som en måte å beskytte investeringene sine noe som ville drive prisene opp.

Likevel har vi sett før hvordan Google har hatt suksess i å etablere økosystemer og telekomindustrien må ta Google Fiber på alvor. Etter Google kan komme Apple, Facebook eller Intel, som forresten er veldig aktivt på internett-TV arenaen for tiden. Kabel- og fiberoperatørene bør derfor studere og adoptere de beste sidene av Google Fiber før det er altfor sent. Investorene, på sin side, bør følge nøye opp med utviklingen av partnerøkosystemet rundt Google Fiber, som er kritisk for suksessen av dette initiativet og kanskje for den fremtidige veksten i selskapet.

I mellomtiden er Google Glass i betafasen, produsert av Foxconn og med SDK allerede tilgjengelig for utviklere. Søker man på Google Glass på Google får man 1.020.000.000 treff før produktet er lansert en gang. Høres det kjent ut?

Don´t be evil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>