Personvern i 2013 har nye utfordringer på en global digital arena

I anledning den internasjonale personverndagen 28 januar inviterte Teknologirådet og Datatilsynet til seminar på Litteraturhuset. Rapporten ”Personvern 2013 – Tilstand og Trender” har i ettertid blitt viet en god del oppmerksomhet i media.

Dette er en nyttig og viktig debatt som på ingen måte er avsluttet i det vi går inn i innspurten på valgåret 2013. Problemstillinger knyttet til personvern og individets rettigheter er mer aktuelt enn noen gang. Den 11. juni i år feirer vi 100 års jubileet for kvinnelig stemmerett. Dagens debatt og kamp handler i stor grad om den digitale arena.

I USA diskuteres og kritiseres nå rollen til National Security Agency (NSA) etter at the Washington Post og the Guardian har avslørt omfattende overvåking av ”a huge cache of audio, video, photograph and e-mail information and other records” hos ni av de største USA baserte internettselskapene, blant annet Microsoft, Yahoo, Google, Facebook, PalTalk, AOL, Skype, YouTube og Apple. En hemmelig rettsinnstans hadde i tillegg reautorisert overvåkning av trafikkdata hos teleoperatøren Verizon. DN dekket saken lørdag og siterer president Obama: ”Jeg tror det er viktig å fortså at du ikke kan ha 100% sikkerhet og så ha 100% privatliv og ingen ubeleilighet. Vi må ta noen valg som samfunn.”

Her hjemme går debatten fortsatt høyt rundt innføring av Datalagringsdirektivet, hvem som skal ta kostnadene ved dette og ikke minst hvem som skal ha hvilken rett til å samle inn informasjon om meg som forbruker og til hvilket formål. Innføringsdatoen er utsatt flere ganger – nå sist prates det om 1. januar 2015 men blant industriaktører går debatten fortsatt videre. IKT Norge har engasjert seg tungt i saken. I rapporten ”Økonomiske konsekvenser ved gjennomføringen av EUs Datalagringsdirektiv i Norge”, fra Nexia på oppdrag av Justis- og Samferdselsdepartementene belyses blant annet kostnadene ved en innføring. Kanskje vel så viktig problemstillinger rundt autentisering av brukeren i forbindelse med innsynsrett til de dataene som faktisk skal bli lagret, noe rapporten også peker på.

Etter planene vil innføringen skje i løpet av neste stortingsperiode. Partiene er på ballen – noen i større grad enn andre.

  • Høyre ønsker at det skal føres en restriktiv praksis ved elektronisk registrering, kobling, bruk og omsetning av personopplysninger.
  • Venstres landsstyre mener borgere har rett til personvern og privatliv også på internett.
  • Arbeiderpartiet ønsker å innføre Datalagringsdirektivet i Norge. Direktivet vil etter deres syn sikre at vi får en harmonisering av reglene for hvor lang tid man lagrer teledata i hele Europa.

Datalagringsdirektivet er kun en av flere fasetter av personvernsproblematikken.

Vi diskuterer i disse dager ulike former for velferdsteknologi. Abelia har sett litt nærmere på saken og offentliggjorde i mai en studie som konkluderer med at åtte av ti nordmenn mener at ny teknologi kan videreutvikle velferdsstaten. 3 av 4 mener dessuten at ny teknologi vil bidra til en trygg og aktiv alderdom. Næringsminister Trond Giske la 6 juni frem Regjeringens Næringsmelding. IT og helse- og velferdsteknologi løftes frem som nye satsingsområder. «Et historisk skifte«, sier Liv Freihow i IKT Norge.

Et annet perspektiv på personvern problematikken gir den såkalte Instagram-saken i Gøteborg rundt ærekrenkelse. To ungdommer er tiltalt for handlinger på nettet som var ærekrenkende og forårsaket store opptøyer. I Aftenposten 6. juni trekker Inge D Hanssen frem det faktum at disse ytringene ikke hadde vært straffbare i henhold til norsk lov. Den nye straffeloven av 2005, som omhandler ytringer spredt på nettet i tillegg til trykt skrift, er ennå ikke godkjent. Den 24 mai år ble imidlertid bestemmelser som omhandler ærekrenkelse tatt inn i straffeloven av 1902.

En observasjon: Instagram er et gratis foto-delingstjeneste og sosialt nettverk som ble lansert i oktober 2010 – for under tre år siden. Sannsynligheten for at nasjonal lovgivning eller EU direktiver vil henge med og ivareta våre personvernsrettigheter i takt med i den tekniske utviklingen er liten. Den tekniske utviklingen går for raskt.

En annen observasjon: Datalagringsdirektivet omhandler informasjon et selskap samler om meg og mine rettigheter. Instagramsaken omhandler informasjon et individ publiserer om meg og mine rettigheter. I begge tilfeller er det juridiske personer som står bak.

En tredje observasjon: Nasjonalstaten som rettsstat utfordres av multinasjonale tjenesteleverandører.

Først tilbake til rapporten Personvern 2013 til Teknologirådet og Datatilsynet. Den oppsummerer følgende:

  • Sosiale medier: Mange over 60 år bruker Facebook. De leser brukervilkårene – men gjør ikke endringer i personverninnstillingene. Hos ungdommen er det motsatt.
  • Undervegs: Folk tror politiet overvåker langt mer enn de gjør. Få vet at opplysningene fra bompengepasseringen lagres i ti år.
  • Arbeidsliv: 40 prosent kamera-overvåkes i eller utenfor sitt arbeidssted – i snitt. Men blant dem med grunnskole som høyeste utdanning er taller 77 prosent.
  • Droner: Befolkningen har en positiv holdning til bruk av droner i politi og redningsetatene (over 90 prosent positive). Det er imidlertid en negativ holdning til bruk av droner i bransjer som eiendomsmegling (der det brukes mest i dag) og media.
  • Helse: 11 prosent av de som bruker helserelaterte applikasjoner deler informasjonen med helsepersonell. Men hele 40 prosent sier at de kan tenke seg å gjøre det.

Personvernbloggen til Datatilsynet er alltid en god kilde til informasjon. I et innlegg 21 mai spør Ove Skåra retorisk ”Hvilke personvernutfordringer følger med på kjøpet når du og jeg blir gående rundt med en datamaskin, kamera og mikrofon godt plantet på nesa” og sikter til Google Glass.

Dette er et interessant perspektiv. Vi er nemlig på full fart inn i en virkelighet der distinksjonen mellom individet og maskinen viskes ut. Maskinen i denne sammenheng kommer i flere former: fra smarttelefoner til droner, fra servere hos internasjonale tjenesteleverandører til intelligente nettverk, fra såkalte cyberwar våpen til aktiv overvåking av adferd på nettet, fra ulike former for omsorgsteknologi og til wearable computing, og fra at maskinen er en komponent til at maskinen faktisk er systemet.

Det reises en hel rekke nye spørsmål når arenaen blir digital. Hvilke rettigheter har jeg egentlig som individ? Hva skjer når jeg ikke gir samtykke? Hva skjer når jeg ikke bryr meg? Hva skjer hvis en handling mot meg ble utført av en maskin? Hva hvis denne maskinen ble styrt fra en annen nasjonalstat? Hva hvis maskinen derimot styres av et individ? Hva skjer når valutaen i en slik transaksjon ikke kan beskrives i finansielle termer men kommer i form av tapt ære og omdømme? Er maskinen ”snill” eller ”slem”? Kan jeg påvirke den? Er det et spørsmål om frivillighet eller tvang? Er det de gamle som skal overvåkes? Eller er det de unge? Eller er det de som er ekstreme? Eller de som mener noen annet enn meg?

Hvem bestemmer?

Det reises mange tilleggsspørsmål når arenaen blir digital. Er dette viktige spørsmål? Definitivt ja. Er det noe som bare tilhører en fremtidsvisjon og ”science fiction” arenaen? Definitivt nei.

En kilde til inspirasjon på dette området er Ray Kurzweil. Han er en verdenskjent innovatør, anerkjent ”futurist” og i dag tilknyttet Google. I filmen ”The Singularity is Near” belyser han tematikken rundt hovedpersonen Ramona, en Avatar (maskin), som kjemper i rettssystemet for sine rettigheter.

Når en 16 år gammel pike i Tel Aviv som har fått oppgaven å tenke rundt ”human rights”, ønsker å belyse dette ut i fra et perspektiv om ”robot rights” og hva som skjer i nær fremtid, svarer Ray Kurzweil slik:

  • My view of the future is that we will merge with the machines. They are already extensions of ourselves even if most of them are not yet in our bodies and brains.
  • But technology is shrinking and by the 2030s intelligent machines will be the size of blood cells and we will have millions of nanobots in our bloodstream augmenting our immune system and going into our brain and extending our thinking into the cloud.
  • The nonbiological portion of our intelligence will rapidly expand exponentially so by the 2040s we will be almost entirely nonbiological.
  • So we will become the machines.

Det er ikke lenge til 2040. Bare 27 år. Det er 29 år siden 1984.

Men først er det altså valgår.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>