I’m from corporate, and I’m here to help…

Styrelederen i et selskap jeg jobbet med for en del år siden, sa til meg en gang: Det finnes to absolutte løgner her i livet. Den første sies ved alteret: ”I will love you forever”. Den andre er: ”I’m from corporate, and I’m here to help”. Den påfølgende prosessen har mange navn, effektivisering, rasjonalisering, kostnadskutt, marginforbedring, osv og er ofte preget av stor grad av usikkerhet og frykt blant de ansatte. Men behovet for effektivisering er en situasjon de fleste virksomheter på et tidspunkt vil erkjenne. Enten det fremtvinges av endringer i markedet slik  for eksempel mediabransjen opplever, krav fra  (nye eller eksisterende) eiere eller misforhold mellom kostnader og inntekter.

Dessverre iverksettes slike tiltak ofte altfor sent, og preges av en krisesituasjon der tilnærmingen i stor grad baseres på reduksjon av antall årsverk, fremfor effektivisering av bedriften som en helhet. Dette vil i mange tilfelles få utilsiktede negative konsekvenser på sikt, spesielt for kunnskapsbedrifter.

Basert på egen erfaring med marginforbedringsarbeid viser det seg ofte at bedrifter ønsker å sette i gang en prosess basert på ubekreftede hypoteser bak lukkede dører. Dette vil kun kurere symptomene fremfor de bakomforliggende årsakene til  redusert inntjening, og i verste falle forverre situasjonen på sikt.

For å lykkes med marginforbedring er det essensielt med en åpen prosess der de ansatte føler seg ivaretatt og delaktige i de tiltakene som implementeres. Dette gjøres best gjennom en faktabasert prosess der alle aspekter i virksomheten analyseres i helhet før tiltak iverksettes. Dette kan gjøres ved å blant annet se på:

  • Samspill mellom kjerne- og støtteprosesser. Det er i mange tilfeller mye å hente på å knytte disse tettere sammen fremfor å kun se på støtteprosesser som rene kostander
  • Tydeligere kobling mellom ansvar og myndighet og dermed redusert tvetydighet i rollebeskrivelser
  • Økt samhandling og reforhandling av avtaler med partnere/leverandører for å frigjøre arbeidskapital
  • Sørge for å ha et bevisst forhold til hvilke kunder bedriften faktisk tjener penger på, samt ha et aktivt forhold til egne konkurransefortrinn for å sikre markedsposisjon
  • Utfordre dagens forretningsmodell for å tilpasse bedriften endringer i omgivelser og eksterne rammebetingelser
  • Analyse og rasjonalisering av IT-systemportefølje og eventuell utkontraktering av IT-drift og forvaltning
  • Revidere KPIer og incentivmodeller for å i større grad koble operasjonelle KPIer og tilhørende incentivmodeller tettere til bedriftens finansielle mål
  • Prosessorientering av bedriftens organisasjonsmodell for å redusere silotankegang og suboptimalisering mellom ulike funksjoner

Dette er i midlertid kun eksempler på mulige forbedringsområder, og hver bedrift er unik, derfor er det viktig å ta seg tid til dette arbeidet.

Når mulighetsanalysen er gjennomført, og hver sten er snudd, bør man ende opp i en konkret og utvetydig gjennomføringsplan med tydelige måleparametere og priortierte tiltak på både kort og lang sikt med en prosess for tilbakemeldinger underveis.

Først da begynner det virkelig vanskelige arbeidet med å snu utviklingen og skape en plattform for ny vekst (som vi vil skrive mer om i neste uke).

 

 

 

2 kommentarer på “I’m from corporate, and I’m here to help…
  1. terje sand sier:

    Bra innlegg – men jeg mangler vesentlig perspektiv – pom kundelønnsomhet. En klok markedsdirektør under forrige bankkroise – hvor bankene jaktet på kundene sine uttalte «det er ikke kundens skyld at hun er ulønnsom-..» Tenk på det – og det er jo helt sant. Vår oppgave er å utvikle varige løsnnome kunderelasjoner. Hvis vi vha ABC verktøy identifisere ulønnsomme sådanne (som vi ganske sikkert vil gjøre) er oppgaven vår å endre kundeadferd – slik at de blir lønnsomme!

    Terje

  2. Christoffer Hernæs Christoffer Hernæs sier:

    Hei Terje, takk for stadige gode kommentarer. Et godt eksempel på det du henviser til er det norske inkassoselskapet Conecto som i stedetfor å haste med å sende inkassovarsel til kunder som betalte for sent anerkjente at mange av deres dårlige betalere hadde problemer med å betale sent, og dermed aktivt rekrutterte saksbehandlere fra sosialomsorgen for å bedre sette seg inn i hver enkelt kundes livssituasjon og hjelpe kundene til å komme frem til en løsning for begge parter fremfor å skynde seg med å sende saken til rettslig inkasso så snart den lovlige fristen for dette intraff.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>