Vil nettnøytralitet overleve finanskrisen?

For noen uker siden ble utredningen ”Hindre for Digital verdiskapning” levert til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Utvalget som har laget denne rapporten presenterer fornuftige retningslinjer om temaet. La oss håpe at vår nåværende regjering tar dem til etterretning. Likevel er det interessant å merke hvordan rapporten omtaler problemstillingen rundt nettnøytralitet. Utvalget anbefaler at man fortsetter å følge retningslinjene fra PT, men den gir ingen egne anbefalinger som kan bidra til å sikre at de motstridene interessene i internett-økosystemet ivaretas på en bærekraftig måte. I dagens makroøkonomiske bilde er det ikke sikkert at denne balansen kan garanteres.

Nettnøytralitet har nemlig over tid sørget for eventyrlig vekst hos Google, Apple, Amazon, Netflix, Microsoft, Facebook, Linkedin, Amazon, Square og mange andre leverandører av digitale tjenester. Uten å måtte betale for tilgangen til brukere har de hatt mulighet til å raskt foutvikle seg til globale giganter ved bruk av nettverkseffekter og andre veldig skalerbare vekstmodeller.

Deres dominering av internett-økonomien og stadig økende tørst på båndbredde holder imidlertid på å kvele den andre viktige delen av økosystemet: telekomoperatørene. Fallende inntekter fra fasttelefoni, konkurranse fra VoIP tjenester, subsidiering av stadig dyrere smarttelefoner og en haltende økonomi har alvorlig skadet marginene deres. Mange av dem har i tillegg akkumulert uhåndterbare mengder av gjeld som har blitt brukt på kjøp av lisenser, massive investeringer i infrastruktur og altfor aggressive ekspansjonsstrategier.

Situasjonen de gamle monopolistene befinner seg i er uhørt, spesielt i Europa. Telecom Italia har sett sin gjeld bli nedgradert av Moody’s til Baa3, kun ett trinn over ”junk” og vurderer å gjøre en ”spin-off” av nettverksinfrastrukturen sin for å få tak i sårbart trengte kontanter. Deutsche Telekom på sin side har signalisert salg av non-core assets og planlegger børsnotering av deres joint-venture med Orange i Storbritania, EE, for å få tak i penger. Aksjekursen til andre operatører som KPN, Telekom Austria og France Telecom har stupet med 40% i gjennomsnitt de siste 12 månedene i følge Bloomberg.Telenor, vår egen eks-monopolist, er på sin side et veldrevet selskap, med én av de beste kredittratinger i bransjen (A3). Likevel kan vi lese i deres siste kvartalsrapport at nettogjelden i gruppen økte med 4,5 mrd NOK bare i de siste tre månedene i 2012.

Det virker heller ikke som om investeringene som gjøres i nye tjenester som 4G eller fiber vil muliggjøre å øke ARPU på sikt. Konkurransen mellom operatørene i de lokale markedene er beinhard og dessuten strengt regulert. ABI Research publiserte i oktober i fjor at prisene på 4G har begynt å falle allerede i Asia og USA. Analysefirma Arthur D. Little forventer en gjennomsnittlig negativ vekstrate i Europa på -1,8% fram til 2015, og en sjokkerende -2,4% negativ vekstrate på mobile tjenester, selv etter introduksjonen av 4G.

De største operatørene i Europa har derfor foreslått for den Europeiske Kommisjonen for Konkurranse å konsolidere innenfor lokale markeder og la markedskrefter diktere antall lokale aktører og deres størrelse.  Joaquin Almunia, sjefen for kommisjonen, ga dem imidlertid en kald skulder i desember og foreslo i stedet et bedre samarbeid på infrastruktur nivå, uten å konkretiserte hvordan. Hans reaksjon er på en måte forståelig. EUs strategi har vært å ivareta det lokale konkurranselandskapet men samtidig garantere investeringsmidler i tilstrekkelig omfang til å sikre EUs mål på mellom 30 og 50 mbps båndbredde innen 2020.

Problemet er at verden fortsatt er i en dyp finansiell krise og kassa er bunnskrapt. EUs siste budsjett har kuttet det digitale investeringsbudsjettet fra 9,1 mrd € ned til 1 mrd. EU kommisjonen har innrømmet at dette beløpet dessverre ikke gir rom for investeringer i breddbåndsnettverk. Dermed åpner det seg en reell mulighet for at operatørene ikke kommer til å være i stand til å investere nok i nødvendige infrastrukturoppgraderinger i det lange løp. Internettøkonomien kan dermed strupes på sikt.

Politikerne har i så fall to valg: Det første alternativet er å la operatørene konsolidere lokalt likevel og risikere at velgerne raskt og synlig må betale høyere priser for internettilgang. Det andre alternativet er å la operatørene diskriminere på innhold og ta seg betalt av leverandørene av digitale tjenester for tilgang til nettverkinfrastruktur. Dette fjerner de facto nettnøytraliteten, men innebærer langt mer diffuse konsekvenser for sluttbrukerne/velgerne.

Vi i Core group tror at en langvarig finanskrise på sikt kan tvinge myndighetene til å gi opp nettnøytraliteten og at markedskreftene vil tvinge frem et samarbeid mellom operatører og digitale leverandører uansett. Faktisk kan man allerede nå se de første tegnene på en paradigmaskifte. Neelie Kroes, Europas Visepresident for den Digitale Agendaen, fortalte avisen ”Liberation” for noen dager siden at hun ikke har noe imot at operatører tilbyr ulike tjenestenivåer med ulike trafikk- og innholdsrestriksjoner. Hun er mest opptatt av valgfrihet og at forbrukerne er klare over hva slags avtale de inngår med operatørene. Samtidig er Skype i samtaler med flere operatører om å la abonnenter betale for Skype Credit via mobilfakturaen.

Hvilke konsekvensene vil dette nye paradigmet ha for internett-økonomien og hvilke nye perspektiver åpnes i så fall for investorene?

For det første vil operatørenes posisjon i internett-økosystemet, som fram til nå har vært kunstig svekket av det regulatoriske rammeverket, styrkes betraktelig i forhold til leverandørene av digitale tjenester. Muligheten for å kreve en eller annen form for betaling fra leverandørene av digitale tjenester kan ha en rask og positiv effekt først på bunnlinjen og så på balansen.

For det andre vil betalingen for nettverkstilgang øke driftskostnadene til leverandører av ”freemium”-tjenester som Spotify, Linkedin eller de fleste ”apps” til nivåer som kanskje ikke er bærekraftige på sikt. Konfrontert med å måtte betale for sin virkelige andel av kostnadsbildet i internettøkonomien kan mange av disse aktørene gå fort(ere) konkurs.

For det tredje vil elleville børsnoteringer som vi har opplevd i det siste (med Facebook i spissen) moderere seg. I en internettøkonomi uten nettnøytralitet kan ikke vekst alene være den aller viktigste målestokk  for fremtidig finansiell suksess. Dette gir disiplin til allokering av kapital.

Til slutt kan selskaper som Netflix og Amazon, som allerede viser til svært lave marginer, bli tvunget til å øke prisene. Deres markedsposisjon, skapt mens nettnøytraliteten fortsatt gjaldt, kan imidlertid styrkes ytterligere fremfor nykommere som ikke har hatt den samme muligheten.

Nettnøytralitet har lenge vært et kritisk prinsipp for utviklingen av internett-økonomien. Det spørs likevel om prinsippet kan tilpasse seg det nye økonomiske makrobildet. Om noen få år kan derfor internett-økonomien se helt annerledes ut enn det vi er blitt vant til. Brukerne, myndighetene og investorer bør være på vakt og ta konsekvensene av det.

 

0 kommentarer på “Vil nettnøytralitet overleve finanskrisen?
1 Pings og/Tilbakesporinger for "Vil nettnøytralitet overleve finanskrisen?"
  1. [...] Det er dog lite sannsynlig at Google er bekymret for nettnøytraliteten akkurat nå. Både i USA og i Europa virker det som om regulatoriske myndigheter har bestemt seg for å opprettholde den så lenge det lar seg gjøre. [...]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>