Kapitaltørke for såkorninvesteringer

Core group i 2010 gjorde en analyse av 350 norske IT-selskaper med omsetning på over 5 MNOK og avdekket et fellestrekk som var at mange av disse var underfinansiert.

At det er kapitalbehov for IT-selskaper i tidlig fase, er intet nytt, men det som gjør seg stadig mer gjeldende, er et stadig økende fravær av venture-kapital i tidlig fase. Et nærmere ettersyn av selskapenes finansieringskilder viser at kun 7% er venture-finansiert.

Dette er imidlertid ikke noe særnorsk fenomen, og en hypotese er at det har oppstått et betydelig misforhold mellom ventureselskapenes interesser og gründeres behov.

Ser man på dagens IT-gründerselskaper, har disse en rekke andre egenskaper enn det som tradisjonelt sett har vært fokus for de store investeringsfondene. Der fokuset tidligere var knyttet til basisteknologi og enterprise-software, retter en stor andel av dagens gründere seg i større grad mot “consumer internet”, spill og mobil. Dette er retninger med vesentlig kortere time-to-market og lite fokus på unik teknologi og patenter. I tillegg har et globalt økosystem for gründere gjort det vesentlig enklere å arbeide smidig med sourcing av kompetanse gjennom samarbeid i åpne verdinettverk. Summen av dette gir et vesentlig lavere kapitalbehov enn tidligere for dagens gründerselskaper.

På den andre side har venturebransjen beveget seg i motsatt retning, der størrelsen på både investeringer og fond har økt signifikant siden venturebransjens glansdager på midten av 90-tallet. For amerikanske venturefond var medianinvesteringen før exit på $5 millioner, mens medianinvesteringen i dag er over $25 millioner i følge tall fra US National Venture Capital Association. Dersom man i tillegg ser på fondenes størrelse, er majoriteten av dagens venturefond i størrelsesorden $100 millioner og oppover. Dette gjør det svært lite attraktivt å investere i gründerselskap med lavt kapitalbehov, da det medfører den samme arbeidsmengden for en investeringsdirektør uavhengig om investeringen er på 2 eller 200 millioner.

Kaufmann Foundation har i denne sammenheng laget en omfattende analyse av avkastningen på 99 venturefond i perioden 1989-2011 i den amerikanske venturebransjen. I denne sammenheng er det en rekke funn som underbygger utfordringene som både norske gründere og ventureselskap står overfor.
Venturefondene har ofte en forretningsmodell som er basert på en 2% forvaltningskostnad på investert kapital, samt en gevinst på 20% av avkastningen. Disse mekanismene bidrar til en økning i både størrelse på investeringer og fond. Økningen i fondenes størrelse tiltrekker seg i tillegg andre investorer til fondene, som store offentlige pensjonsfond med andre avkastningskrav og tidsperspektiver enn de tradisjonelle investorene. Dette har bidratt til en økt levetid på fondene, der enkelte venturefond har en levetid på opptil 15 år.

Kaufmann Foundation har i tillegg analysert avkastningen med hensyn  til størrelse, og kommet med en rekke interessante funn:

  • Over 50% av venturefondene over $250 millioner gir negativ avkastning på investert kapital for venturefondenes investorer
  • Over 90% av store venturefond klarer ikke oppfylle lovnaden om en avkastning på over to ganger investert kapital
  • 34% av mindre fond under $250 millioner gir en avkastning på mer enn to ganger investert kapital

Resultatet av dette er en situasjon der gründeren ønsker å gjøre mest mulig for minst mulig kapital, mens investorene ønsker å investere mest mulig i hvert enkelt objekt.

Så hvilke andre muligheter finnes det så for gründere i tidlig fase som har mindre kapitalbehov enn hva som forventes fra tradisjonelle venturefond?

Det finnes en rekke offentlige støtteordninger med ulikt bransjefokus som Norsk Filmfond for spillprodusenter, etablererstipend fra Innovasjon Norge, og Skattefunn fra Forskningsrådet for å nevne noen. Utfordringen med disse er at mange av støtteordningene har en rekke politiske føringer som ikke alle bedrifter oppfyller, samt at offentlige søknadsprosesser ikke alltid er kompatible med en oppstartsbedrifts likviditetsbudsjett.

I tillegg finnes et lite knippe såkornfond i Norge som private aktører som Alliance Venture og offentlige såkornfond som Springfondet. I Eierskapsmeldingen varslet Regjeringen inntil seks nye såkornfond, hvor to av disse ble inntatt i Revidert nasjonalbudsjett for 2012, mens i Statsbudsjettet for 2013 er fokus på såkornkapital utelatt. I tillegg vil de to såkornfondene som ble inntatt i revidert nasjonalbudsjett for 2012 først bli fullt operative i 2012 ifølge NVCA (Norsk venturekapitalforening). Dette overlater ansvaret for såkornfinansiering til markedet alene.

Løsningen for mange begrenser seg til en initiell investering fra FFF (Friends, fools, and families) eller Business angels, der sistnevnte er en svært attraktiv kilde til såkornkapital. I Skandinavia finnes det en rekke initiativ på å samle business angels i enten business angel nettverk eller i mer formaliserte former som Entreprenörskapital  som investerer direkte i såkornselskaper i Lund, Göteborg og Oslo via Core Venture.

0 kommentarer på “Kapitaltørke for såkorninvesteringer
4 Pings og/Tilbakesporinger for "Kapitaltørke for såkorninvesteringer"
  1. [...] dekket i forrige innlegg om kapitaltørke for såkornkapital  er det åpenbart at det eksisterer et fundamentalt misforhold mellom gründerens behov og [...]

  2. [...] “Der fokuset tidligere var knyttet til basisteknologi og enterprise-software, retter en stor andel av dagens gründere seg i større grad mot “consumer internet”, spill og mobil. Dette er retninger med vesentlig kortere time-to-market og lite fokus på unik teknologi og patenter. I tillegg har et globalt økosystem for gründere gjort det vesentlig enklere å arbeide smidig med sourcing av kompetanse gjennom samarbeid i åpne verdinettverk. Summen av dette gir et vesentlig lavere kapitalbehov enn tidligere for dagens gründerselskaper” skriver Christoffer Hernæs i artikkelen Kapitaltørke for såkorninvesteringer. [...]

  3. […] kjent at det har vært mangel på såkornkapital i Norge, noe som det også har blitt skrevet om i et tidligere blogginnlegg av Hernæs i 2012. Da var det få statlige såkornfond, og det så ut til at ansvaret ville bli overlatt til […]

  4. […] dekket i forrige innlegg om kapitaltørke for såkornkapital  er det åpenbart at det eksisterer et fundamentalt misforhold mellom gründerens behov og […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>