Kabel-tv-operatører kan lære av mediehusene

I 1995 endret Televerket navn til Telenor, og tre år senere ble telemonopolet oppløst. UPC (nå Get) var først ute med bredbånd og telefoni over kabel-tv-nettet. Internett ble på samme tid tilgjengelig for alle, og Brønnøysund Avis var først ut med gratis nettavis 6.mars 1995 to dager før Dagbladet. Dette var startskuddet for transformasjonen vi nå, 17 år senere, står midt i. Kundene har blitt godt vant med gratis innhold på internett, og forventer at kommunikasjonskostandene reduseres samtidig med at kapasisteten øker.

Mediebransjen har hatt god inntjening med sin over hundre år gamle forretningsmodell bestående av annonse- og leserinntekter. TV-kabel-operatørene har brukerinntekter og er avhengig av at tv-kanalene har høye annonseinntekter. I tillegg har de investert tungt i infrastruktur som de må få avkastning på. Denne blir nå utnyttet av Over-The-Top-tjenester (OTT) som bl.a. nett-tv og Apple-tv m.fl., se blogg  «Kabel-operatørene har dårlig tid». De surfer på kabeloperatørenes investeringer med sine egne tjenester og til dels gratis innhold som konkurrerer direkte med tv-selskapenes eget innhold.

Kabel-tv-operatørene må nå gjøre noen strategiske valg. Ved å se på mediehusene kan de lære at den tradisjonelle forretningsmodellen før eller siden kommer under press på grunn av nye medievaner. Tidspunktet for når dette inntreffer vil være ulikt for de ulike aktørene. Avisenes merkevare står nok sterkere blant brukerne enn kabel-tv-operatørenes, og man må påregne mindre lojalitet til kabel-tv-operatørene. Det betyr at nye inntektsstrømmer må utvikles nå selv om man i dag har en bekvem posisjon med økende annonseinntekter for tv-kanaler som garantist for en etablert forretningsmodell.

Rundt år 2000 begynte flere aviser å kalle seg mediehus, men det er først nå 10 år senere at vi ser konturene av at medieselskapene har et reelt mediemangfoldpersektiv og ikke bare konsentrerer seg om papirproduktet. Løssalgsavisene var de første avisene som ble hardt rammet av våre digitale leservaner, men de har også vært de flinkeste til å posisjonere seg digitalt, og er nå på offensiven med mobile tjenester, nettbrett og nett-tv. De har på kort tid blitt en utfordrer til de tradisjonelle tv-selskapene, og nyter godt av investeringen kabel-tv-operatørene har gjort med bredbånd hjem til oss alle.

Kabel-tv-operatørene må ta stilling til hva de skal være i fremtiden. Det totale markedet for telefoni-tjenester er fallende eller stagnert, OTT tjenester står i kø, nye brukervennlige flerfunksjons tv-er er på tur inn i flere hjem, sågar barnas spillebokser er i ferd med å bli tatt i bruk til annet enn bare spill. Foreløpig kan det se ut til at den sikreste inntektskilden er knyttet til kabelinvesteringen, men også den vil være under press når vi stadig etterspør flere og “tyngre” digitale tjenester og kanskje nye trådløse teknologiske gjennombrudd ser dagens lys.

Mediebransjen har på langt nær alle svarene, og har mer enn nok å stri med om dagen. Noen fokuserer på konsolidering, andre ligger i forkant og utvikler nye tjenester og enkelte har så spisse produkter at de kan leve parallellt med sin tradisjonelle forretningsmodell i en god del år til. Kabel-tv-selskapene må vurdere om de skal ha en passiv eller aktiv holdning til endringene, og må allerede nå bestemme hvilken posisjon de skal ha digitalt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>