Bedrifter på trygd

Formålet med en bedrift er å skape overskudd for eierne. Vellykkede bedrifter skaper dessuten positive ringvirkninger som følge av økonomisk vekst, skatteinngang og høyere aktivitet i samfunnet. Vi er helt avhengige av at det skapes nye bedrifter, og at disse lykkes, for å opprettholde livskvaliteten i landet – med eller uten olje.

Gjennom det offentlige virkemiddelapparatet er det satt av i størrelsesorden 10 milliarder kroner årlig til forskning, utvikling og innovasjon, for å oppnå nettopp dette. Nå viser det seg at en stor andel av midlene går til landbruk, opprettholdelse av døende industri og diverse kulturelle formål, men det blir likevel betydelige ressurser igjen til private vekstbedrifter.

De aller fleste (om ikke alle) tilskuddene er imidlertid knyttet opp mot diverse politiske mål, som miljøvern, likestilling, integrasjon av fremmedkulturelle og/eller opprettholdelse av bosetting i distriktene. Disse målene kan være prisverdige i seg selv, men skaper problemer når de knyttes tett til finansiering av vekstbedrifter.

Ønsket fra myndighetenes side er at bedriftene gjør realisering av de positive ringvirkningene av forretningsdriften til primæroppgave, fremfor å fokusere på det som egentlig er primæroppgaven -  å sikre eierne overskudd. I praksis betyr dette at bedriftene setter i gang med ikke-produktive oppgaver for å sikre seg tilskudd fra det offentlige virkemiddelapparatet, representert ved Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Nordic Innovation Center og lignende institusjoner. Det bidrar naturlig nok til mindre fokus på primæroppgaver og syvende og sist til lavere vekst.

Fremfor å skape selvstendige private bedrifter som gir oss økonomisk vekst, høyere skatteinngang og høyere livskvalitet, gjør vi disse bedriftene til klienter av det offentlige støtteapparatet og i en del tilfeller til en netto utgiftspost på budsjettet. Slik bør det vel ikke være?

3 kommentarer på “Bedrifter på trygd
  1. Alex K sier:

    Jeg mener du kommer snevert/skjevt ut fra hoppet når du skriver: «Formålet med en bedrift er å skape overskudd for eierne». Om du da ikke legger dette som et premiss for en definisjon av en bedrift da, som en delmengde av f.eks virksomheter.

    For hvorfor skal man gjøre et, for meg, kunstig skille mellom tomme (dumme?) entiteter som «bedrift» og det som reelt betyr noe; de som skaper verdiene (=ansatte)? Til syvende og sist er det å betale neste måltid/husleie det essensielle, og sekundært, gi avkastning på investerte midler.

    Et teoretisk case:
    En ikke-subsidiert bedrift leverer verdiøkende varer/tjenester i markedet, de ansatte får lønn for dette, men inngangen av kapital for bedriften dekker kun løpende utgifter + midler til nødvendig investering for at bedriften skal overleve i morgendagens marked. Altså intet overskudd til eierne. De leverer altså verdi både til samfunnet (skatt/mva/verdiøkning til kunder) og livsopphold for de ansatte. Har ikke da bedriften livet rett? Ikke i følge din første setning.

    Resten av din kronikk, med hensyn til subsidier, økonomisk vekst, høyere skatteinngang og høyere livskvalitet er jeg helt enig i.

  2. Truls Unholt Truls Unholt sier:

    Alex,

    Til ditt teoretiske case: Hvis investor ikke får avkastning på innskutt kapital, hvorfor skal han (det er som regel en mann) da investere i bedriften? Ville du satt sparepengene dine i et risikofylt prosjekt (som en bedrift normalt er), uten å få noe igjen for det? At andre stakeholders får gevinst kan i noen tilfeller veie opp for dette, men da faller virksomheten inn under sosialt entreprenørskap. Uansett kan en slik modell bare gjelde for en liten del av økonomien, og vi kan neppe regne med å få produsert det vi trenger på denne modellen.

    Videre påstår du at det er de ansatte som skaper verdiene. Dette er ikke riktig, selv om det er en vanlig strofe i festtalene på julebordet. Verdiene i en bedrift blir skapt i et verdisystem som består av kapital, arbeidskraft, teknologi og organisering. Den eller de personene i en bedrift som konfigurerer dette verdisystemet er åpenbart de som står for største delen av verdiskapingen.

  3. Alex K sier:

    Hei Truls.
    Antageligvis ikke merkelig at jeg fortsatt ikke er helt enig med deg. For hva om eierne er de ansatte? Vil da deres lønn tilsvare det du skriver om overskudd?

    Videre forutsetter du at alle bedrifter krever kapitalinnskudd fra investorer. Det er vel en sannhet med store modifikasjoner. Hvis du tar alle landets bedrifter, hvorav de aller fleste er knøtt små, vil jeg tro at behovet (og muligheten) for dette er begrenset. Men du har kanskje andre tall?

    Til slutt, ditt utgangspunkt var jo det offentlige virkemiddelapparatet. Om «overskuddet» fra de virksomhetene som får tilskudd uteblir, men virksomheten gir verdi både til samfunnet (skatt/mva/verdiøkning til kunder) og livsopphold for de ansatte), er ikke dette da bra? Hva er alternativkosten for å få disse tjenestene/produktene tilbudt? Jeg synes jo du maler med vel bred pensel når du i samme setning tar med «landbruk, opprettholdelse av døende industri og diverse kulturelle formål».

    Du etterlyser effektivitet og avkastning for investerte (offentlige) midler, men det handler jo ikke om Econs, men om Humans! Hvis man ekstrapolerer ditt syn vil det til slutt bli absurd, hvor meningen med å leve ikke er livet selv, men avkastning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>