Kodak – hvordan kunne det gå galt?

Med ordene “you press the button, we do the rest”, lanserte George Eastman sitt første kamera til konsumentmarkedet i 1888. Han forenklet en komplisert prosess, og gjorde det som tidligere hadde vært uoppnåelig for folk flest mulig, nemlig ta bilder selv. Kåre Valebrokks kommentar Mistet-sitt-Kodak-oyeblikk 9.januar 2012 beskriver historien godt, og Kodak er nå under konkursbeskyttelse i USA. Kodak har vært en internasjonal stjerne så lenge vi nålevende husker. De forbedret sine produkter kontinuelig, helt fra utviklingen av filmruller og fargefilm, og frem til begynnelsen av 1990 da de lanserte det første digitale kameraet. De har et merkevarenavn på nivå med de mest kjente i verden, og de begynte først å gå med underskudd i 2007. Hvordan kunne dagens eiere og ledelse la det skje?

For å forstå dette må vi nok en gang legge til grunn teorien om disrupsjon. I tillegg ble Kodak hardt presset på marginene i sitt eksisterende marked. Fujifilm utviklet seg særlig fra midten av 1980 som en av de argeste konkurrentene. Etter å ha lansert digitale kameraer med 1 og 2 megapixler fokuserte Kodak igjen på sin kjernevirksomhet i motsetning til Fujifilm som har hatt en diversifiseringstrategi. Det spekuleres sågar i at utviklingen av digitale kameraer primært var et miljøtiltak for å redusere kjemikaliebruken og giftstoffene som ble benyttet til fremkalling av bilder i “low end” markedet. Uansett, de kom bakpå i utviklingen av digitale kameraer.

De er kanskje et paradoks for dagens Kodak-ledelse å se i bakspeilet, og på hvordan beslutninger og vurderinger gjort for over 20 år siden i realiteten igangsatte Kodaks dødsdans. Hardere konkurranse i kjernemarkedet, digital disrupsjon, facebook som var mer opptatt av at bilder skulle deles enn printes og smartphone med sine mer og mer avanserte kameraer har ikke gjort livet enklere for Kodak. De var på høyden med lansering av digitalkamerat for 20 år siden, men tjente altså penger i 15 år etter. De har gjennomført betydelige kostnadsreduserende tiltak og slanket arbeidsstokken, men så ble det altså helt tomt i kassen ved årsskiftet.

Ledere og eiere i både media- og telekom-bransjen er utsatt for de samme kreftene. Marginene går ned, kostnader kuttes og sluttpakker utbetales. Mange tjener fortsatt penger, men er etter min oppfatning kommet langt inn i den samme 15 års-syklusen som Kodak har hatt. Det verste er at på slutten går det veldig raskt nedover.  Dersom investeringsviljen og innovasjonstakten samtidig reduseres, kan man jo fortsette å leve en stund,  men så er det plutselig stopp.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>