Stupid is the new smart

Over hele verden står entreprenører og daglige ledere i små bedrifter i kø for å få bedriften sin finansiert med venture-penger, til tross for at sjansen for at akkurat deres bedrift slipper i gjennom nåløyet kanskje bare er 1-2%. Hovedregelen er imidlertid at de som får denne typen finansiering må binde seg til kontrakter som beskytter investor mot verditap på alle tenkelige (og i noen tilfeller utenkelige) måter.

Til tross for at kontraktene er rigget i deres favør, har norske venture-kapitalister i snitt ikke lykkes så godt med å oppnå en avkastning som reflekterer risikoen ved å investere i tidligfase-bedrifter. Som følge av dette beveger flere av de store venture-selskapene seg nå i retning av mindre risikofylte investeringer som gir like bra eller bedre avkastning.

Et interessant spørsmål er hvorvidt det er en sammenheng mellom måten kontrakten mellom investor og entreprenør uformes på, og investors avkastning. Og dessuten hvorvidt det er fordelaktig for investor med kontrakter som favoriserer dem på det sterkeste i forhold til alle mulige eventualiteter?

Jeg tror ikke at sammenhengen her er så enkel som den kan synes. For hvis kontrakten er laget på en slik måte at entreprenører og investorer har motstridende interesser ift. videre utvikling av bedriften så er det kanskje nettopp dette som er problemet, ikke å beskytte investor mot eventuelle tap på investeringen. Og kanskje forholder det seg til og med slik, at det på litt sikt kan være lønnsomt for investor å være litt mindre ”smart” i forhold til utforme kontraktene til egen fordel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>