Brukerorientert innovasjon – hvorfor ser alle biler like ut?

Noen som husker 80-tallet? Husker du hvordan biler så ut på 80-tallet? Litt boksete kanskje, og stort sett sorte, røde eller hvite. Og du kunne med en gang se hva slags bilmerke det var. Selv ut av øyekroken så du om det kom en Ford eller en Opel. Jaguar var helt annerledes enn Mercedes. Hvert bilmerke hadde sin signatur. På 60- og 70-tallet var dette enda tydeligere. Kjente designhus og store designnavn var kompromissløse mot sin grunnidé når de lagde nye modeller, og bilfabrikantene strakk seg langt for å realisere bilen slik designeren hadde tenkt, selv om den tekniske løsningen ble dyr. Så fikk bilmessene og deretter salget avgi dommen over om dette var noe folk ville ha.

Hvordan har så bilene utviklet seg i det nye millenniet? Alt jeg ser på veiene i dag er sølvgrå såpekopper til forveksling lik hverandre. Den ene SUV’en er den andre prikk lik, selv om modellene har differensiert seg på merkevare/pris. Familiebilene ser ut som Avensis hele bunten selv om produsentenes navn er forskjellige.

Jaguaren er høy og bred, og ikke en lav, lang smekker katt lenger. Hva har skjedd?
En ting er økt forståelse for aerodynamikk og pålagte sikkerhetskrav og som gjør karosseriene omfangsrike og begrenser designfriheten. Den største endringen mener jeg har med en “profesjonalisering” av innovasjons- og produktutviklingsprosessene i bilbransjen;
- Nitid definisjon av målgrupper og -segmenter
- Omfattende analyse av brukernes behov (Hor mye plass til bagasjen? Hvor mange barn har en gjennomsnittsfamilie? Hvordan og hvor parkerer du?)
- Vurdering av målgruppens aksept av ny modell ut ifra den stadig hardere konkurransen i det internasjonale markedet
- Konsolidering i bransjen og press på marginer tvinger fram grundig kost/nytte analyse av ny modell i forhold gjenbruk av teknologi, synergier på tvers av oppkjøpte selskaper, prising i forhold til avgiftsnivå i eksportmarkedene etc.

Alle spør om det samme, gjør de samme analysene, vurderer risiko på nesten samme måte, alt blir vanilje og alt blir likt. Når produktet er ferdig, er det man kan differensiere seg med begrenset til markedsføring, utstyrspakker og forhandlerapparat. Og så har noen på veien glemt at man kjøper bil med hjertet..

Så hva er poenget – skal vi ikke spørre kundene og brukerne våre, nå da? Skal vi ikke gjøre kost/nytte analyser, ha stage-gate prosesser og gjøre alt det fornuftige vi har lært?

Italienske bildesignere på 60-tallet var primadonnaer. De var helter. De var genierklært. De minner meg om Apple. Apple har vist at kompromissløs design har et marked, selv om det ikke på forhånd er kjent, selv om det er dyrere enn alternativet, selv om en mektig leders stemme veier mer enn brukernes. Men Apple kan ikke kopieres. Så hva kan være vår læring?

Brukerorientert innovasjon betyr ikke at du skal spørre brukeren om hva du skal lage. For der er det du som er eksperten, ikke brukeren. Brukerorientert innovasjon er at du skal vise brukeren veldig tidlig hva du lager, for å se om det faller i smak. Brukerorientert innovasjon betyr også at du skal lytte til brukeren – for å forstå hvordan eksisterende produkter kan forbedres, men også for å forstå hvem de er, slik at du kan lage noe nytt de ikke visste de ville ha.

Radikale, nye ideer lar seg ofte ikke formulere slik at man kan forstå dem fra nåværende ståsted. Hvordan skal man kunne levere en god kost/nytte på noe som man nesten ikke engang kan forklare?
1. Sats på de riktige menneskene og teamene heller enn ideer og prosjekter
2. Gi en retning heller enn konkrete, kortsiktige mål
3. Vær tålmodig

Begrens allikevel kostnadene ved å tidlig ta fram noe å vise til brukerne. På denne måten kan du sjekke om dette er noe å gå videre med. Hvis brukerne vil ha det, kommer du til å tjene penger på det.

PS.
Disse tankene gjelder radikale innovasjoner. Innovasjonsprosesser trengs fremdeles for kontinuerlig forbedring av produkter, forretnignsmodeller og organisasjoner, se sju forutsetninger for innovasjon i din virksomhet.

2 kommentarer på “Brukerorientert innovasjon – hvorfor ser alle biler like ut?
  1. Christoffer sier:

    Svært god observasjon og konklusjon. Basert på mitt eget arbeide med innovasjon er min erfaring at brukerinvolvering har blitt viet altfor mye oppmerksomhet uten å vurdere hvorvidt dette er verdiskapende eller ikke. Dette er som alle som har drevet med det vet en svært tidkrevende måte å arbeide med innovasjon, da alle innspill må behandles av kvalifisert personell, noe som ikke alltid er like velegnet i et land som Norge der arbeidskraft som regel er en av de største kostnadene for en virksomhet. I tillegg viser det seg at majoriteten av det som kommer inn av forslag knytter seg til inkrementelle forbedringer fremfor radikal innovasjon.

    For noen år siden hadde jeg en samtale med innovasjonsdirektøren i et selskap som regnes blant de fremste på innovasjon på verdensbasis. Til min store overraskelse fikk jeg vite at alle initiativ knyttet til idéfangst og brukerdrevet innovasjon var stoppet. Jeg synes på den tiden dette hørtes merkelig ut, da brukerdrevet innovasjon var noe av det «hotteste» på innovasjonsfronten på den tiden. Det hele ble mye tydeligere da jeg fikk se tallenes tale, som konkluderte at kostnadene knyttet til behandling og oppfølging av ideer ikke var forsvarlig sett i sammenheng med verdiskapingen. produktutvikling og innovasjon ble dermed overlatt til ekspertene.

  2. cepe sier:

    Er du ikke inne på S-kurve tankegang her. Brukerdrevet innovasjon kan flytte deg oppover S-kurven (bigger, better, faster, more), mens radikal innovasjon flytter deg til neste S-kurve.

1 Pings og/Tilbakesporinger for "Brukerorientert innovasjon – hvorfor ser alle biler like ut?"
  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Axel Haugan, Niklas Bjornerstedt. Niklas Bjornerstedt said: Hvorfor brukerorientert innovasjon ikke er en garanti for en god produkt: http://lnkd.in/RXpQAK av @hannesorteberg [...]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>